Analyse av korrelasjonen mellom kobber- og aluminiumsindustrien og en grundig tolkning av virkningen av tollpolitikken

1. Aluminiumsindustrien: Strukturell tilpasning under tollpolitikken og økningen av resirkulert aluminium

Tollpolitikken driver omstrukturering av forsyningskjeden

Trump-administrasjonen har økt importtariffene for aluminium fra 10 % til 25 % og kansellert unntak for Canada og Mexico, noe som har direkte innvirkning på det globale aluminiumhandelslandskapet. USAs avhengighet av aluminiumimport har nådd 44 %, hvorav 76 % kommer fra Canada. Tollpolitikken vil føre til at kanadisk aluminium vender seg mot EU-markedet, noe som forverrer EUs tilbudsoverskudd. Historiske data viser at da Trump innførte en aluminiumtoll på 10 % i løpet av sin første periode i 2018, steg prisene på aluminium i Shanghai og London etter en kortsiktig nedgang, noe som indikerer at globale tilbuds- og etterspørselsfundamenter fortsatt dominerer pristrendene. Kostnaden for tollsatser vil imidlertid til slutt bli overført til nedstrømsindustrier i USA, som biler og bygg og anlegg.

Oppgradering av Kinas aluminiumsindustri og muligheter for dobbelt karbon

Som verdens største aluminiumprodusent (som sto for 58 % av den globale produksjonen i 2024), driver Kina industritransformasjonen gjennom sin «dobbeltkarbon»-strategi. Industrien for resirkulert aluminium har opplevd eksplosiv vekst, med en produksjon på 9,5 millioner tonn i 2024, en økning på 22 % fra år til år, som utgjør 20 % av den totale aluminiumforsyningen. Yangtze-elvedeltaregionen har dannet en komplett industrikjede for resirkulering av avfallsaluminium, der ledende bedrifter har redusert energiforbruket av resirkulert aluminium til under 5 % av primæraluminium. Produktene er mye brukt i lettvekt i bilindustrien (andelen aluminiumsforbruk i nye energikjøretøyer har økt fra 3 % til 12 %) og solcellefelt (mengden aluminium som brukes i solceller vil nå 1,8 millioner tonn innen 2024). Høykvalitets aluminiummaterialer akselererer importsubstitusjon, og tredjegenerasjons aluminiumlitiumlegering fra Southwest Aluminum Industry of China Aluminum har blitt brukt i C919-flyet. Nanshan Aluminum Industry har blitt en Boeing-sertifisert leverandør.

Tilbuds- og etterspørselsmønster og kostnadsoverføring

Den amerikanske tollpolitikken på aluminium har ført til en økning i importkostnadene, men det er vanskelig å raskt fylle gapet med den innenlandske produksjonen. I 2024 vil den amerikanske aluminiumproduksjonen bare være 8,6 millioner tonn, og kapasitetsutvidelsen er begrenset av energikostnader. Kostnaden for tollsatser vil bli overført til sluttforbrukerne gjennom industrikjeden, for eksempel ved å øke kostnaden for hvert kjøretøy i bilproduksjonen med over 1000 dollar. Den kinesiske aluminiumindustrien har blitt tvunget til å utvikle seg presist gjennom en "takpolitikk" for produksjonskapasitet (kontrollert til 45 millioner tonn), og fortjenesten per tonn aluminium vil nå 1800 yuan i 2024, noe som etablerer en sunn utviklingstrend i bransjen.

2. Kobberindustrien: Tariffundersøkelse utløser forsyningssikkerhetsspill og prissvingninger

Trump 232-etterforskning og strategisk ressurskonkurranse

Trump-administrasjonen har startet en Section 232-etterforskning av kobber, med sikte på å klassifisere det som et «nasjonalt sikkerhetskritisk materiale» og potensielt innføre tollsatser på store leverandører som Chile og Canada. USA er høy avhengig av kobberimport, og tollpolitikken vil presse opp kostnadene på strategiske områder som elbiler og halvledere. Markedet har opplevd et salgsrush, med kobberfuturespriser i New York som har steget med 2,4 % på et tidspunkt, og aksjekursene til amerikanske kobbergruveselskaper (som McMoran Copper Gold) har steget med over 6 % etter stengetid.

Risikoer i den globale forsyningskjeden og forventninger til mottiltak

Hvis det innføres en toll på 25 % på kobber, kan det utløse mottiltak fra store leverandører. Chile, som verdens største kobbereksportør, står overfor risikoen for strømbrudd kombinert med tollrestriksjoner, noe som kan føre til drastiske svingninger i globale kobberpriser. Historisk erfaring har vist at tollsatser i henhold til paragraf 232 ofte utløser WTO-rettstvister og gjengjeldelse fra handelspartnere, som Canada og EU, som planlegger å innføre gjengjeldelsestoller på amerikanske varer, noe som kan påvirke amerikansk landbruks- og industrieksport.

Priskoblingen på kobber og aluminium og markedssubstitusjonseffekten

Det er en betydelig korrelasjon mellom pristrendene på kobber og aluminium, spesielt når etterspørselen etter infrastruktur og produksjon resonnerer. Økningen i aluminiumspriser kan delvis erstatte etterspørselen etter kobber, for eksempel erstatning av aluminium med kobber i trenden med lettvekt i bilindustrien. Men kobberets uerstattelighet innen felt som kraftoverføring og halvledere gjør at tollpolitikken får en mer dyptgripende innvirkning på den globale industrikjeden. Hvis USA innfører tollsatser på kobber, kan det presse opp de globale kobberprisene, samtidig som det indirekte forverrer volatiliteten i aluminiumsmarkedet på grunn av koblingseffekten av aluminiumsprisene.

3. Bransjeutsikter: Muligheter og utfordringer under politisk spilling

Aluminiumsindustri: Resirkulert aluminium og avansert dobbelthjulsdrift

Den kinesiske aluminiumsindustrien vil fortsette veien med «total mengdekontroll og strukturell optimalisering», og det forventes at produksjonen av resirkulert aluminium vil nå 15 millioner tonn innen 2028, og omfanget av markedet for high-end aluminium (fly- og bilpaneler) vil overstige 35 milliarder yuan. Bedrifter må være oppmerksomme på lukket konstruksjon av resirkuleringssystemer for avfallsaluminium (som Shunbo Alloys regionale utforming) og teknologiske gjennombrudd (som7xxx-serien høyfast aluminiumslegering).

Kobberindustrien: forsyningssikkerhet og handelsrisiko eksisterer side om side

Trumps tollpolitikk kan akselerere omstruktureringen av den globale kobberforsyningskjeden, og utvidelsen av innenlandsk produksjonskapasitet i USA (som Rio Tintos kobbergruve i Arizona) vil ta tid å verifisere. Den kinesiske kobberindustrien må være årvåken overfor kostnadsoverføringen forårsaket av tollsatser, samtidig som den griper muligheter for etterspørselsvekst innen områder som nye energikjøretøy og AI.

Den langsiktige effekten av politisk spilling på markedet

Kjernen i tollpolitikken er å «bytte forbrukerkostnader mot industriell beskyttelse», noe som kan undertrykke global handelseffektivitet på lang sikt. Bedrifter må sikre risikoer gjennom diversifiserte anskaffelser og regional utforming (som transitthandel i Sørøst-Asia), samtidig som de tar hensyn til endringer i WTO-regler og fremgang i regionale handelsavtaler (som CPTPP).

Samlet sett står kobber- og aluminiumsindustrien overfor en dobbel transformasjon av tollpolitikk og industriell oppgradering. Aluminiumsindustrien oppnår robust vekst gjennom resirkulert aluminium og avansert teknologi, mens kobberindustrien må finne en balanse mellom forsyningssikkerhet og handelsrisiko. Politiske spill kan forverre kortsiktige prissvingninger, men den globale trenden mot karbonnøytralitet og etterspørselen etter oppgradering av produksjonen gir fortsatt solid støtte for den langsiktige utviklingen av industrien.